En ung fe under det gamle treet belyser naturens skjønnhet

I midten av komposisjonen er en ung fe som sitter på den mosete bakken av et stort gammelt tre. Hun har lange, bølgende grågrønne hår, dekorert med små gule blomster og blader, som danner en slags krans. Små spisse ører, typisk for feer, er også synlige på hodet. Gjensiktige vinger, som minner om vinger til en sommerfugl eller en libel, med en gylden glød er synlig bak feen. Feens hud er lys, med en liten rødhet. Hun har store øyne med lange vipp, som uttrykker tankefullhet eller fred. På alvens kropp og ansikt er glødende gyldne prikker og mønstre synlige, som pollen eller magisk energi. Hun er kledd i et antrekk av blader og blomster, flettet rundt kroppen. I hendene holder feen et lite glødende kar, som avgir et mykt gult lys som lyser opp ansiktet og hendene. Rundt feen, på bakken, er det glødende oransje blomster, som skaper ekstra magisk lys.