Mørkets oppgang og samlingen av skyggejere

SJØKERNE I SJØKEN Kapittel 1: Forfedrenes profeti SCENE 1: Det hellige rommet i emirens palass (Rommet er svakt opplyst, de blinkende flammene fra oljelamper kaster lange skygger på veggene. Duften av brennende urter forblir i luften. I midten av rommet sitter en eldre, blind seer, BABA MASANI, med korsbein foran en liten brenner av glødende gløder. Hans svake hender skjelver når han svinger dem over spådomstene i flammene. Den eneste andre tilstedeværelsen i kammeret er ADO, emirens første sønn, står høy, hans muskelramme spent av forventning. Hans mørke hud glitrer under ildlyset, øynene skarpe og urokkelige.) Babamasani (hans stemme er hæs, hvisker som om han lytter til usynlige krefter) Mørket stiger igjen... åndene hvisker om et gammelt onde, en som går i skyggen, usynlig men følt. Så fortell meg hva som må gjøres, Baba. Jeg vil ikke la Zazzau falle. (Gulene flimrer vilt, som om de svarer på synerens stille samtale med ånd. Baba Masani løfter hodet, hans melke hvite øyne stirrer blindt på Ado, men hans uttrykk fylt med en uvitende.) BABA MASANI (soventlig) Du må samle Skyggejaktere. Bare de kan stå imot Nattdyret.