En forlatt togstasjon i høstlysets tidløse skjønnhet

En (((gammel, kanskje glemt, forlatt togstasjon))) som utstråler en tidløs luft, med (((solskinn på en morgen på høsten)) forsiktig belyser (støvede gulv) og perroner, bringer til liv en scene fra en forgått tid, hvor stasjonen nå brukes som et pittoreskt stopp på en (smal) linje som ser (tilfallende tog) passerer. Atmosfæren er (høstlig, med en myk, gylden glød) og (luften er fylt med duften av aldrende tre og det svake hintet av et lokomotivs horn som ekker i det fjerne). En (skjøn) grå ulv, mager og (melankolsk) lener seg mot perronen, og pelsen hans blekner fra lys til mørkt mens han venter på et toget vil ta ham bort. Scenen føles rett ut av en (klassisk film) og (belysningen) er varm og inviterende, (full kroppsskutt) av ulven, klar elegant for sin reise.